
Veien til de varige verdiene
Hvordan tar du vare på historiske bygg? Bruk dem! På Ljan myldrer ideene hos både forvalter og leietakere.
51 meter over en blikkstille Oslofjord ligger Ljan stasjon. Lokaltoget til og fra Ski stopper her et par ganger i timen, og de som står på perrongen og venter på toget, kan nyte utsikten mot vest.
I dag er den preget av en klar, blå himmel og strålende sol.Det ærverdige stasjonsbygget fra 1924 har verken venterom eller billettkontor for tog passasjerer lenger. Nå huser bygget, som eies av ROM Eiendom, annen næringsaktivitet: et selskap som selger en spesiell type babycall, en bedrift innen stålindustri og Galleri Ljan. Sistnevnte rår over mesteparten av første etasje, og drives av Bjørnar Sedal.
– Beliggenheten her er helt fantastisk, samtidig som det er veldig enkelt å komme seg hit – med både tog, buss og bil, sier den entusiastiske galleristen idet han pakker ut nye bilder av Vebjørn Sand og Marianne Aulie som skal opp på veggen. Sedal åpnet dørene til galleriet i september 2012, etter å ha investert drøyt en halv million kroner i å gjøre det fredede bygget om til galleri.
Spesiallagede ornamenter
– Det foreligger mange restriksjoner når man skal inn og gjøre endringer i et vernet bygg. Men vi som driver med kunst er også i en bevarings orientert bransje, der alt vi gjør skal være mulig å reversere. Vi forstår derfor kravene som kommer fra utleier og vernemyndigheter. Her på Ljan har vi kledd inn originale vegger for å kunne henge opp bilder over større flater, mens spotskinner i taket sørger for lyssettingen. Jeg fikk også spesiallaget ornamenter til vindus gitrene, slik at de står i stil med resten av bygget, forteller Sedal.
Eiendomsforvalter Arne Løkke fra ROM er innom Ljan stasjon denne dagen, sammen med eiendomssjefene Cecilie Krohn og Alf Gunnar Lunde. Alle tre har fredede og vernede bygg i sin portefølje, noe som innimellom byr på utfordringer.
– Noen ganger er det nesten så strengt at vi ikke en gang kan skru i veggen eller slå inn en spiker. Da må vi lage gode, midlertidige og reversible løsninger, slik som her på Ljan, sier Arne Løkke. Alf Gunnar Lunde supplerer:
– Fredning og vern til bruk, det er slagordet fra vernemyndighetene – og det betyr i praksis at de gjerne vil ha liv i byggene. Det sammenfaller med våre ønsker også. Så må vi i fellesskap – mellom leietaker, driftsenhet, vernemyndigheter og oss – finne de gode løsningene. Det krever både ydmykhet og kreativitet. Men vi kommer som oftest i mål, selv om det noen ganger tar tid og koster en del.
– Eiendomsmassen vår er svært variert, noe som betyr ulike utfordringer for drift, vedlikehold og utleie. I sentralt beliggende stasjonsbygg med mange reisende og besøkende er det selvfølgelig lettere å skape aktivitet og finne gode konsepter enn i de mindre sentrale byggene. Vi har alltid de reisende i tankene når vi jobber med utleie, og vi er opptatt av å gi dem en god opplevelse når de er på stasjons området. Samtidig ønsker vi at aktivitetene i stasjonsområdene skal gi vår eier økonomisk avkastning. Poenget er å vurdere hvert enkelt bygg for seg og definere hva slags aktivitet som passer akkurat der, sier Cecilie Krohn, som har ansvaret for ROMs eiendommer i Vestfold.
Drømmen og kafé
Gallerist Sedal drømmer på sin side om å etablere en kafé i lokalene han leier på Ljan. – Det er mange som etterlyser en form for servering når de er innom. Jeg ser for meg noe som er enkelt å holde i gang, for eksempel et koldtkjøkken med ferdig påsmurt brød, og kaffe, brus og vann. Jeg tror en kafé vil øke interessen for Ljan stasjon, sier Sedal.
Bjørnar Sedal legger ikke skjul på at han er en fornøyd leietaker hos ROM:
– Jeg har bare gode ting å si om dem. Fra dag én har forholdet vært over all forventning. De er imøtekommende, løsningsorientert og alltid veldig behagelige å snakke med – uansett. Dessuten liker jeg at lokalet har en egen ærverdighet over seg. Kunst i gamle omgivelser er vidunderlig. Faktisk er dette det yngste stedet jeg har drevet galleri i, bygget er ikke 100 år en gang, ler han. Leiekontrakten Sedal har med ROM er på fem år, med opsjon på nye fem år. Det lange tidsperspektivet skremmer ikke galleristen:
– Nei, det er tvert imot veldig bra med forutsigbarhet i leieforholdet når man har investert en del. Da kan jeg skrive av investeringen over tid, slik at galleridriften går rundt. Det er jo ikke til å bli fet av, dette.